Søker en klok og mektig person
Om Veronica Skartland Kristiansen
Jeg heter Veronica
jeg elsker å skrive. Får alle de rare tankene mine ut. Har litt unormal fantasi noen ganger.
Er på FL for å høre, eller rettere sagt; lese andres meninger om min skriving
Jeg har lurt litt på noe. Når noen tenker noe og jeg skal skrive en tekst. Hva er egentlig best å gjøre?
Kan jeg gjøre det sånt?:
Nei, ikke igjen.
Nei, ikke igjen, tenkte han.
Eller er dette bedre?:
“Nei, ikke igjen.”
“Nei, ikke igjen,” tenkte han.
Jeg skrev to eksempler i eksemplene fordi noen ganger kommer jeg kanskje til å ikke ha med ‘tenkte’.
Hvis du er en klok og mektig person kan du vel svare meg =)
Takk for tips!
Da ingen av oss tør å innrømme hvor kloke og mektige vi er,er kanskje det grunnen til at du enda ikke har fått svar.
Jeg foreks. dauer nesten av beskjedenhet.
Ikke har jeg svar heller, i all min flåsete dårskap.
Det dukker nok opp et godt svar om ikke så lenge.
jan-otto
Jeg er ikke klok og mektig jeg heller, men kunne tenkt meg å se ordene i en sammenheng – sånn tekstmessig, så hadde det vært enklere.
Tegneserie, tenkte jeg – hadde vært enda enklere, da kunne man laget en tenkeboble.
Jeg pleier av og til å skrive
– Nei, ikke igjen.
evt.
Nei, ikke igjen!
med et utropstegn, for det er den type setning/tanke.
Jeg hadde spurt inne på litteraturbloggen – Roar (Azimut) er jævlig god på sånt.
Gå for “Nei, ikke igjen.”
eg er ikke klok og mektig jeg heller, men kunne tenkt meg å se ordene i en sammenheng – sånn tekstmessig, så hadde det vært enklere.
Tegneserie, tenkte jeg – hadde vært enda enklere, da kunne man laget en tenkeboble.
Jeg pleier av og til å skrive
– Nei, ikke igjen.
evt.
– Nei, ikke igjen!
med et utropstegn, for det er den type setning/tanke.
Jeg hadde spurt inne på litteraturbloggen – Roar (Azimut) er jævlig god på sånt.
Gå for “Nei, ikke igjen.”
Jøssers, er alt blitt kursiv nå?
Så vidt jeg har skjønt, er det valgfritt å skrive
- Nei, ikke igjen, sa han og
Nei, ikke igjen, sa han.
Den siste skrivemåten er gjennomført i en rekke nyere skjønnlitterære bøker og virker i utgangspunktet greit og pent, bortsett fra at det noen ganger kan være forvirrende, da det blir vanskelig å skille mellom det noen i fortellingen sier og det selve fortellerstemmen sier.
Dersom man velger å bruke anførselstegn bør disse skrives med dobbel< og dobbel >. Du finner disse tegnene ved å søke i fonter i din teksteditor. Anførselstegn skrevet som “gåsetær” (“) skal ikke brukes i forbindelse med replikker.
Dette kan synes som en bagatell, men hvis du har skrevet en skjønnlitterær tekst over for eksempel 300 sider, så er det første forlaget ber deg om, å skifte ut alle gåsetærne med skikkelige anførselstegn (altså dobbel <>). Det er en ganske tidkrevende jobb (believe me, I have done it!), så derfor anbefales det skrivende folk å finne fram til disse ordentlige anførselstegnene på tastaturet og starte umiddelbart med å bruke disse.
For å gjøre dette ekstra forvirrende, har Språkrådet for et par år siden bestemt at alle tegn som ikke har direkte med det som sies å gjøre, skal plasseres utenfor anførselstegnene. Altså (og fordi jeg ikke finner de “riktige” anførselstegnene – altså dobbel < og dobbel > – i denne teksteditoren, brukes “gåsetær” i dette eksemplet):
“Ikke nå igjen?” spurte han.
“Nei, ikke igjen!” sa han.
MEN
“Nei, ikke igjen”, sa han.
Ja, faktisk, dette er den korrekte skrivemåten siden 2008.
Poenget er imidlertid at det ikke er noen som gjør det språkrådet har vedtatt. Det finnes ikke en eneste tekst som følger dette prinsippet i dag. (Jeg har i hvert fall ikke funnet noen).
Alle skriver:
“Nei, ikke igjen,” sa han. Men dette er altså feil.
Jeg kan anbefale å titte nærmere på http://www.korrekturavdelingen.no/K4Anforselstegn.htm