Fanden På Flatmark
Om Tord Pedersen
jeg er 17 år gammel. Bor i Trondheim, og skriver litt på fritiden. Jeg gjør skjelden noe ut av diktene, for det å skrive i min alder er det få som gjør. samtidig, blir jeg sjeldent ordentlig fornøyd med mine verk. Men her er et fint sted å starte, å publisere noen av diktene mine.
Jeg eksisterer
Men jeg lever ikke
Har kanskje levd meg gjennom dagene
Men ikke lever livet
Når folk går i sola går jeg i skyggen
Og når jeg først går i sola, har sola gått ned
Og når månen skinner, vender verden ryggen
Akkurat som om de er for gode til å se..
…men er de egentlig det?…
Jeg eksisterer
Men lever ikke
Har kanskje levd meg gjennom årene
Men ikke levd livet
Å når jeg ser ut vinduet ser jeg at verden er brutal
Folk gjør det samme som å gå i en transe
Å ingen reagerer som om alt er normalt
Tar aldri et satndpunk med sier bare – kanskje!
…er det jeg som bør stanse?
Ser jeg fanden på flat mark?
Er jeg virkelig så feig?
Og gjør meg selv paranoid?
Eller er det no feil med meg
Jeg eksisterte
Men levde ikke
Jeg levde meg kanskje gjennom årene
Men levde ikke livet
Å når jeg gikk bort var det tomt i kirken
Og presten gadd ikke en gang holde apell
Og når det hele var ferdig var det ingen som bar kisten
Så til slutt ble jeg nødt til å begrave meg selv
…var det jeg som sikk på en smell
Takk for tips!
Ja det er mange som har levd livet sitt slik du beskriver. Vi lever så trygt og godt og ufarlig at vi mister gleden over livet. Det var det siste diktet jeg likte best. galgenhumor er bra å ha
tordenP
Du har en noe “slentrende tilbakeblikkstil” (positivt ment) i skriftstykket. Fletter inn spørsmål om eksistens og væremåter med mye sannhet i. Siste verset kroner skriftstykket, med den rettmessige ironien livet kan være. Forfriskende lesing om “galskapen” verden vi lever i.
jan-otto
Forstår ikke helt hvorfor du gjentar det første verset to ganger til. Kanskje for å underbygge galskapen??
Ikke vet jeg.
Må bare henge meg på Jan-Ottos kommentar……”slentrende.”
Torbjørn
Kanskje det er ment som en sangtekst, hvor reepetisjoner av refreng eller vers er svært vanelig i konstruksjonen.
Om, jeg sier om, det er ment som en sangtekst er innholdet flere hakk over mye av det patetisk flate som presenteres i mainstreamen i dagens populærmusikk med mest tant og fjas.
Hmm, måtte bare ytre meg…..skal bli spennende å høre hva TordenP selv sier.
jan-otto
Jan-Otto.
Ja, enig der. Tenkte sangtekst jeg også, i.o.m. repetisjon av en form for refreng. Men så var det rytmen og taktslagene da. Her skurrer det fælt.
Så skal du TordnP bruke teksten sammen med en melodi, bør den skrives om betraktelig.
Vil bare vise hvor vanskelig det blir å tonesette teksten.
I første vers er det 5 taktslag i linje en
i linje 2 er det …….6 taktslag
i linje 3 er det……..10 taktslag og
i linje 4 er det……..6 taktslag.
For en som ikke har gehør, blir kanskje dette litt “gresk”, men for en som har traktert instrument og vært musiker et halvt hundre år, er det innlysende.
Slik kunne jeg ha delt opp alle versene for å vise hvor mye “luft” en må ha mellom de forskjellige ordene, for å få til en brukanes melodi.
Men innholdsmessig holder teksten et, over middels, nivå.
Tusen takk
Jada det er en sangtekst, men jeg legger den ut som den er skrevet for å høre om hva folk syntes om den. (teksten altså. ikke sangen.)
Men akkurat det der med at det første verset repeteres har med å gjøre at det gir en fin rytme. Hvertfall når den høres som sang, men jeg tror også hvis dette hadde vært et rent dikt, det også hadde gitt diktet mer klang og rytme
Enig med deg Tordnp. Vers kan og bør repeteres i en sangtekst, men det jeg prøver å si noe om, er den gjennomgående rytmen i teksten. Det bør ikke være alt for mye “yeah, yeah, og baby, baby,” for å fylle i ufullstendig tekst.
Men den dagen du legger til melodien, ser du det selv.
Lykke til!!
trist tekst om hvordan livet kan være