Skriveoppgave fem, Phoenixsinger: Stjerneveven
Om Susanne Fæhn
Jeg er 27 år gammel telemarking som har forvillet meg opp til Trøndelag. Her studere jeg litteraturvitenskap. Min opprinnelige plan var å ta et årskurs, for å så begynne på en mer sikker utdanning. Men nå har jeg studert det i tre år og ingenting tyder på at jeg kommer til å gi meg innenfor faget.
Jeg har lest hele mitt liv. Mens andre hadde filmstjerner og skuespillere som forbilder, hadde jeg forfattere. Dette henger igjen ennå. Jeg elsker også barnelitteratur og symes det er en viktig oppgave å få formidle de skattene som finnes, for eksempel via Astrid Lindgren ( Jeg er bla. opptatt av hennes sunne kvinneforbilder som Ronja og har nok veldig mye av Ronja inni meg). Michael Ende, Maria Gripe og Roald Dahl.
Jeg drikker store mengder te, liker turer i skog og mark samt at det hender jeg gjør spinkle forsøk på å skrive en gang i blant.
Skumringen løfter hånden og tørker av hetebølgens siste svettedråper. Langsomt legges en blågrå kappe over markene. Jeg går over gårdstunet og vet at det som stjernene engang ble vevet av da mesteren selv satte dem som tause voktere også bor i denne jorden. De som kom foran meg har pleiet disse åkrene, husene og skogene. De har kjent rytmen av livet strømme gjennom seg og av ulike grunner tatt sine valg, som enten, å ville bearbeide sine fedres arv eller å forlate dette stedet hvor tiden bremser og slipper drømmene til
I vinden kan jeg høre vuggevisene og kjenne visdommen deres bli min egen. Det er bare å lytte så hvisker de til meg selv om de for lengst er borte. Stille blir jeg etter egen vilje nødt til å forme mitt eget svar på deres spørsmål. Det er ikke andre som kan gjøre dette for meg. Røttene mine har ennå ikke laget dype ganger ned i mulden, det er ikke for sent å snu seg bort fra denne veien.
Bak meg ser jeg at føttene mine har laget fotspor i det som er spadd opp for å bli et blomsterbed og over meg ser jeg lønnekronen til tuntreet. Som røttene dens ikke er synlig for meg, er på samme måte min livslengde ikke for meg å vite. Ingenting blir helt borte. De som en gang var her er fanget opp i nettet. Jeg er dem, samtidig som jeg er meg selv og også de som kommer etter meg.
Du skriver så godt! Så fint!
Nydelig. Litt lange setninger, her måtte jeg ha tunga rett i munnen, men hver eineste setning er jo som et smykke.
Filosofisk og godt Phoen;-)
Litt naturmystikk føles her. Så kort i livet bare anes sporene du går, vil jeg tru. Men du aner dem du også, trår litt usikkert men nysgjerrig og modig.
 Gjem på denne og ta den fram hvert 10ende år, så skal du at sporene du går ikke er helt tilfeldige..
Stemningsfull tekst.
Takk for fine tilbakemeldinger og deling av visdom.
Susanne
Her er det mye….bÃ¥de bibelske anstrøk, opprinnelse, eksistens, og arv.
Samtidig vever du med litt bonderomantiske trÃ¥der og livets visdom. Avleder filosofiske tanker i full monn.SprÃ¥ket er jo ren og god musikk for “øyneørene”….ja jeg hører nesten musikk via ordene i teksten.
Denne får jeg puls av på en deilig måte.
jan-otto
Takk og takk fordi du ville lese samt åpne øyneørene for teksten min. Veldig glad for det,)
Der var odelsteksten ja
Hvorfor i allverden har jeg ikke kommentert denne da? Hm.
“Røttene mine har ennÃ¥ ikke laget dype ganger ned i mulden, det er ikke for sent Ã¥ snu seg bort fra denne veien.”
“Jeg er dem, samtidig som jeg er meg selv og ogsÃ¥ de som kommer etter meg.”
Her tror jeg du har fanget tankene som mange odelsbarn har. - Man kan snu, man kan la være, men avgjørelsen man tar vil ikke få følger bare for en selv men også for kommende generasjoner.
Siden du har merket med rødpennføde, tør jeg å være litt kritisk
Jeg liker det poetiske i språket ditt, du skriver vakkert og du er flink med bilder. I denne teksten opplever jeg at det filosofiske, litt svenvende i språket tar overhånd enkelte steder og at det bidrar til å tåkelegge selve essensen i teksten.
Takk for en veldig fin kommentar. Forsøker i den grad jeg kan å la forfatterintensjon og tekst ha et skille. Men denne teksten ble veldig personlig. Ja, valget får følger og desuten føler svært mange odelsbarn en sterk knyttelse til gården. Jeg vet je gjør det:)
Takk fordi du sier rødpenn. Du har rett, ser meg lett blind på tekster og trenger ryddehjelp. For ja, jeg drunker teksten. Så rødpenn var og er veldig velkommen.