Om Ellen
Nordlending som trives her på Forfatterloggen
fødtes
med lavt klynk
lekte stille
ved hav
taus
på bakerste pult
skrev ord
ingen leste
ingen så
bak grå front
tunge skritt
uten spor
arr i jorda
bare ved gravstein
Du må være innlogget for å kunne kommentere.
: Du og den beisinga di:-)))
: Ja, evighetsprosjekt. Mitt neste bosted blir en liten leilighet med vaktmester.
: Hjelp, hva hvis ingen svarer på ukeoppgava? Lager ny?
: Fatter ikke hva slags bilde som har fetet seg til min Gravatar. Men fin er hun.
: Debater. Den frisøren du bruker?? Tror du har gått inn på feil avdeling. hoho but who knows in these modernstimes??
: Alt går i sykluser Jan-Otto, kanskje blir dette toppmote snart. Dessuten, jeg får ikke til å kommentere Knut R., det er ikke kommetarfelt der!!
: Debater. Jeg syntes ditt nye "look" var på grensen til sexy. Vedr.tekniske problemer, sekn meld. til Frode. Tror forresten oppgradering, totalt sett er under utførelse, ganske så snart.
Denne var fin Ellen samtidig som den er vanskelig å tolke;-)
“Tunge skritt uten spor” er en knall strofe!
Helt enig med SNY, denne var veldig fin.
Har tenkt mang en gang på hvilke spor vi setter igjen etter oss. Et helt liv.
takk for denne, Ellen,
Tusen takk SNY og Wenche, dere er altfor snille
Ellen. Dette syns jeg var trist. Å leve et helt liv i anonymitet, uten å sette spor etter seg, uten å bli sett.
Veldig imponert over hvor mye du klarer å forteller med så få ord. Du er ekstremt flink til å skjære tekst inntil beinet.
Jeg har trykket pÃ¥ “liker-knappen”
Kristin, jeg blir så glad, jeg bare gliser her
Tusen takk!
***
I just Love it Lady of the Smile !
Ja…det kan føles slik
og denne stilheten D får frem her
er helt fenomenal synes jeg
Be well
Hjertelig takk Zamoyski!
Jeg setter stor pris på at du leser og kommenterer!
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke er innom og leser oftere. Dette var veldig vakkert og enda mer trist. Jeg tror du retter lyset mot noe en del av oss tenker på; Hva blir igjen etter oss? Hva er betydningen av vår korte tilstedeværelse?
Det er ikke mer enn 1 uke siden jeg leste om en begravelse i Oslo hvor ingen møtte opp. Ikke ett eneste menneske. Det er tungt å tenke på synes jeg.
S̴ sterkt ̴ lese.. Du traff veldig godt Рsupert dikt Ellen.
Huff, ensomhet og avvisning – slik noen har, ufortjent fordi vi har arvet noe, fÃ¥tt noe med oss, fra andre nære pÃ¥ veien.Â
Vel, vi er mange som leser dine ord Ellen og du skal ha honnør for alt DU leser her inne, og kommenterer:)
Vetaalt, du er hjertelig velkommen
Tusen takk for en nydelig kommentar, – og for ei opplysning som satte meg litt ut. Ikke ett eineste menneske i begravelsen … Det er en slik en jeg har skrevet om her. Det blir sÃ¥ trist nÃ¥r det faktisk er sant.
Ulf Amund, kjære venn! Lenge siden! Takk for at du er her, takk for en veldig veldig hyggelig kommentar
Her er den Ellen. Trist å lese.
http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/
Takk Vetaalt! Heilt for jævlig.
Den artikkelen satte meg bare helt ut. Måtte ut for å felle noen tårer. Kan jo ikke sitte på jobb og gråte. Fy fader.
En vakker og stille hyllest til de som trår så stille og umerkelig gjennom livet Ellen!
De finnes, de krever så bittelite og gjør nesten ikke noe ut av seg.
Trist, tungt og melankolsk.
PS: Bedre da å være bråkebøtte..fnis..
Sterk og fin denne, og selvfølgelig trist.
Ser du har merket den rødpennføde, og det eneste som skurret litt hos meg, var kanskje siste linja. Ikke pga innholdet, men fordi den bryter rytmen litt.
Og jeg leste også artikkelen du referer til, trist å leve et liv uten å bli sett eller bety noe, for noen.
Sirenia og Myriam, tusen takk skal dere ha for fine kommentarer.
Myriam, jeg synes de to siste linjene var vanskelige. I tillegg kommer at jeg brukte ordet ingen to ganger veldig nært hverandre lenger opp. Men jeg har liksom kjørt meg fast. Satser på at dette diktet kan funke som en slags kladd for et eller anna.
Jeg må innrømme at jeg likte de 2 siste linjene. Som om det eneste sporet han/hun la igjen etter seg var merket etter oppgravd plen og en gravstøtte. Understreket egentlig bare det sørgmodige i diktet for min del.
Jeg likte ogsÃ¥ slutten, syns essensen ligger her, selv om jeg skjønner hva My mener med rytmen. Du kunne evt kuttet ut “bare” i siste linje, men mulig poenget blir litt utydelig da? Â
Ang ingen to ganger – hva om du skriver:
ikke sett     (istedenfor ingen så)
bak grå front
Wow, jeg elsker hjelpsomme medloggere!
ikke sett
bak grå front
…
arr i jord
ved gravstein
Noe slikt?
Tusen takk snille dere
ååå… denne var vemodig, god og sterk. Jeg ble trist og rørt. dette er en god tekst!
Hjertelig takk Susanne!
SÃ¥ glad for at du liker!
Ellen
Velkjent tema, dessto mer krevende vedr. variasjonsmuligheter. Imidlertid gjør du det godt… pÃ¥ din egen mÃ¥te. Hmm, ja, du bygger opp, og har de 4 siste setningene som absolutt høydepunkt. De “sitter” skikkelig.
jan-otto
Jan-Otto, tusen takk!
Det er deilig å starte dagen med så fine kommentarer
Ellen
Skjøne kvinner som deg fortjener fine kommentarer hele dagen. Tror du jeg flørter ?…. Hvordan i all verden kan du tenke slike tanker i en tidlig morgenstund.(smiler ekstra til deg.)
jan-otto
skjønne, kan du skjønne….kaffe anyone.
jan-otto
Takk for et flott dikt, Ellen. Er ganske sikker på nå at jeg tok feil den gangen jeg sa noe sånt som at dette ikke var din form.
Her er det akkurat så mye underliggjøring som poesien skal skape i intellektet.
Trengte det idag. (Litt seint ute.)
Puh … Takk Jan!
*puster letta ut her, skal jeg si deg*
Jan-Otto …