Elektronisk hverdag

Dette er et slags kåseri jeg skrev i norsk skriveøkt i dag. Sakprosa er ikke min sjanger, men jeg gjorde et tappert forsøk. I en skriveøkt er det bare 90 minutter, så dette er ikke noe nøye gjennomtenkt og gjennomarbeidet…
_______________________________________________________________________________Teknologi. Det er i grunnen et rart ord. Men det som er det rareste er at vi som er dagens ungdom faktisk forstår hva det betyr og vet hva det er. Men tenker vi egentlig over det? Har du noen gang tenkt over hvor mange teknologiske og elektroniske dingser du egentlig møter i løpet av bare én skoledag? Du har ikke det, nei? Tenk deg da at du er en far som tar på deg din sønn eller datters rolle for én dag.

Det første elektroniske apparatet du møter etter å ha forlatt huset ditt, er på bussen. Før pleide bussjåførene å hilse på alle de gamle tantene og tverre tenåringene som kom på bussen, og så tok han imot betaling i form av kontanter. Det du da fikk igjen for denne hyggelige praten var en liten papirlapp med noen bokstaver på. Hvis du var heldig kunne du så vidt skimte hva som sto der før du krøllet den sammen og puttet den langt ned i en lomme. Nå tar du i stedet frem et lite, grønt kort som du vifter usikkert med mot et svart apparat, og håper at det vil lyse grønt.

Når du først har kommet deg trygt frem til skolen begynner du for alvor å forstå at denne skolen ikke er som Aleksander Kjelland beskriver. Den første timen er Geografi. Idet du setter deg ned, ser du at alle rundt deg har funnet frem hver sin lille, sammenleggbare datamaskin. Du titter prøvende ned i ranselen din og fisker frem din egen PC. Fornøyd med deg selv kikker du etter skolebøkene dine. Overrasket finner du ut at du ikke har noen.

Mens du har funnet frem PC-en din, har læreren dekket tavla med et hvitt lerret, startet en projektor i taket og slått på sin egen PC. Du bekymrer deg over at du ikke lenger kan se tavla, men oppdager til din store overraskelse at dette ikke viser seg å være noe problem. Slide etter slide med notater og bilder dukker opp på lerretet mens læreren står midt på gulvet og prater og kommenterer. Siden alle de andre elevene tilsynelatende tar notater på PC-ene sine, gjør du det samme.

I neste time har du naturfag. Dere får beskjed om at dere skal gå inn på en internettside som heter ndla.no. Norges delte landsanalyse? Her skal du finne deg en partner og løse et mysterium i form av et dataspill. Dere må bruke ulike apparater og søkemotorer på internett, men du forstår ingen ting og lar partneren din ta seg av det meste mens du lar deg fasinere av den gode grafikken.

Norsktimen begynner med læreren forteller dere at hun har rettet prøven dere hadde i går, og at dere kan finne resultatene på It’sLearning. Etter å ha stusset litt over dette søker du det opp på internett. Det er tross alt det man gjør med ting man ikke forstår. Etter å ha funnet siden finner du også ut at du må ha passord for å logge deg på. Siden du ikke vet bedre trykker du på glemt passord, og bare sekunder etter viser mobilen din at du har mottatt en melding med passord og brukernavn.

Du gjør deg klar for en time til da en kamerat plutselig dunker deg i skulderen:
”Vet du ikke at vi slutter tidlig i dag? Det sto jo klart og tydelig på SkoleArena.” Du sukker da det går opp for deg at det finnes enda en viktig internettside du ikke har oppdaget.
”Leksene finner du på It’sLearning under mappa for norsk,” meddeler læreren. Oppgitt finner du frem PC-en igjen og logger deg på en gang til. Aldri hadde du kunnet forestille deg at det var så vanskelig å være elev ved dagens videregående skoler.

Tags: hverdag, skole, Skriving, teknologi